Preikestolen

Siden jeg var altfor trøtt etter å ha sprengt alle mulige fysiske grenser etter en tur til Preikestolen (etter mange måneder med langvarig stolsitting på grunn av skolearbeid og jobben), kom innlegget i dag og ikke i går.

Jeg dro altså til Preikestolen med mine to turister, som begge er veldig veltrente (eller ikke har særlig med fett på kroppen i hvertfall). Med min stadig tilbakekomne astma, og fettlaget som har lurt seg sakte men sikkert på kroppen min, pustet og peste jeg hele turen opp (på oppstigningeområdene (områdene som var rett frem var avslappende)). Et råd til andre som er som meg; ta med håndkle!

Avslappende fremoverstigningsområde

Mange fine trær rundtomkring, og mye stein å klatre på

Trær? Utsikt? Sjø? Lysefjorden? SNART FREMME?!?!

Posering foran noe som ikke var snart fremme

En innsjø!

En sprekk!

Etter å ha pustet og pest i 1 time og 45 minutter var vi omsider fremme. Og spektakulert var synet. Utsikten var fenomenal. Om du leser gjennom ordboken og teller alle positive ord, er det ikke nok ord til å beskrive hvor fantastisk flott det var.

Hæ? Preikestolen? Allerede?

Vakker utsikt

Slapper av på kanten av stupet

Posering på kanten av stupet

Etter vi hadde konsumert matpakken vi hadde med oss, bestemte vi oss for at når vi først var der, kunne vi liksågreit klatre opp på det høyeste punktet. WOHO tenkte jeg for meg selv. Mer klatring!

KNIPS!

Preikestolen har en diger sprekk. Lurer på når hele driten detter ned

Meg og reisefølget helt på toppen

Da var det på tide å gå ned til Preikestolen igjen og ta noen poseringsbilder.

Se! Ingen hender!

Dritskummelt! Det var skumlere å se ned sånn enn å dingle med beina på kanten

Så var det på tide å vende snuten hjemover.

Skal vi ta snarveien?