Når jeg ikke er så heldig å bo hjemme med mine foreldre som lager hjemmelaget middag til meg hver dag, tar oppvasken, og vasker klærne mine (om jeg skulle være så uheldig å "glemme" klesvasken min i en skittentøyskurv på vaskerommet), bor jeg i et sjarmerende og koselig (les: gammelt, forfallent og full av mugg) studenthjem, som ligger vegg-til-vegg med skolen jeg går på (noe som betyr at jeg en eller annen gang SKAL gå med pysjamas, tøfler og sovesveis til forelesning).
Å bo på studenthjem byr av og til på noen utfordringer. Forskjellige typer mennesker har tidligere ikke plaget meg noe særlig igrunn, men plutselig en dag traff jeg på en ny beboer inne på kjøkkenet. Jeg hilste på han, og var særdeles hyggelig (grunnet mitt evige behov for flere venner). Jeg inviterte han med på byen den kommende helgen, og kvelden begynte med at vi satt på rommet mitt å drakk øl og baileys (ikke blandet, fysjameg). Det første han presterte å gjøre var å legge seg selv til som venn på min facebookprofil (noe jeg fant ut da jeg dagen etterpå satt på facebook og tenkte for meg selv "PHEW, takk GUD for at vi ikke er venner på facebook... Og BANG, der kom meldingen opp at vedkommende hadde godkjent min venneforespørsel).
Vel, etter en pitteliten stund med drikking på rommet mitt begynte han å beføle meg på låret, mens han prøvde å overbevise meg om at dette var heeeelt normalt der han kom fra, alle pleide å gjøre dette med vennene sine. Jeg fikk plutselig veldig hastverk med å komme meg til byen, så da dro vi til bussholdeplassen (heldigvis).
Vel fremme i byen dro vi på Scruffy Murphys, hvor jeg med en gang skrudde på radaren min og begynte å peile etter andre folk å være med. Vi traff på en veldig hyggelig mann, men det er en helt annen historie.
Siden jeg ikke våknet opp på mitt eget rom, og fant ut at jeg verken hadde veske eller jakke, ble jeg litt freaked. Jeg kom meg vel hjem, og banket på den fryktede døren til han som potensielt hadde tingene mine. Og vips, der var de. Heldigvis.
Det var en hyggelig helg, tross noen rarheter, og søndagen ble jeg møtt av en lapp som var dyttet inn mellom dørsprekken i døren min. Det var fra min kjære nye venn, og han ville bare si hvor kjekt han hadde hatt det i helgen, og at vi måtte ta en kaffi eller noe en dag. Greit nok.
Noen timer senere kom det en ny lapp på døren, der d sto at han ville treffe meg dagen etterpå, det var noe han ville si. Jeg skulle på svømming og jobb den dagen, så jeg hadde ikke akkuratt så veldig god tid. Da mandagen kom, fikk jeg ENDA en lapp på døren, der d sto at han MÅTTE treffe meg, i bare ETT minutt! Det hører til historien at det var valentines day den dagen, og jeg fryktet det "verste". Han banket på døren, jeg åpnet, og der sto han med blomster i hendene. Oh boy. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, spesielt ikke da han presterte å si "Don't worry, we don't have to have sex!". Innvendig holdt jeg på å dø av latter, mens jeg utvendig sannsynligvis så ut som en godt moden tomat.
Noen ignorerelser, 3 lapper og 1 blomst senere, begynte han med sine andre rare fenomener. Han hadde tendenser til å bable i timesvis om alt han kunne og hvor awesome han var, og var hele tiden i fyr og flamme. Det skal sies at han kunne både norsk, engelsk og sitt morsmål, så kommunikasjon var desverre ikke noe hinder.
De neste helgene som fulgte hadde han funnet veien til byen på egenhånd, og tydeligvis danset ræven av seg hver gang. Dette kom tydelig frem, i og med at han ikke klarte å stoppe å skryte over hvor flink alle syns han var til å danse, og at han hadde fått evig gratis inngang på "Ovenpå", en plass i Bergen der det er 24 års ØVRIGE aldersgrense. Det skal her også nevnes at han var noe eldre enn det, og utdannet lege.
Jeg tenkte ikke stort mer på det, men håpet inderlig at jeg ikke traff på han noe mer.
Da jeg kom hjem fra skolen en dag, traff jeg på han i gangen da han var på vei ut. Han skyntet seg å låse opp døren til rommet sitt igjen, og begynte å hyle og skrike at han hadde fått masse gratisbilletter til Ovenpå. Han sang og danset seg gjennom korridoren, og ga bort noen av disse billettene til meg. "Ovenpå, ovenpå, ovenovenovenOVENOVENPÅÅÅÅÅ TRALLALALALALAA". Sheesh.
Driten toppet seg noen dager før jeg reiste til Stavanger, da han skulle lage seg pomfri og fiskepinner med noe fyll inni. Dette hadde han laget omtrent hver dag siden han flyttet inn, så det var ikke vanskelig å vite at det var hans.
Jeg begynte å kjenne en svak røyklukt inne på rommet mitt, og jeg begynte å ane hva som hadde skjedd. Tidligere den uken var det noen som hadde glemt noe inni ovnen og skapt skikkelig røyk på kjøkkenet og i gangen. Jeg gikk inn på kjøkkenet som nå besto av et tykt lag svart røyk og en skarp lukt som kunne minne om fiskepinner. Jeg åpnet ovnen for å finne ut av hva som var blitt glemt inni, og fant ut at NOEN hadde funnet ut at de skulle lage pomfri og fiskepinner på en rist, UTEN bakepapir. Noe av pomfrien hadde falt i mellom risten, og det dryppte ganske kraftig fra fiskepinnene. Dette laget selvfølgelig røyk, og jeg begynte å fikse opp i dette. Siden noe lignende hadde skjedd tidligere hadde sinnet begynt å koke litt inni meg (det bor omtrent BARE umodne gutter og jenter i studenthjemmet, som ikke vet hvordan det er å bo hjemmefra). Da han ankom kjøkkenet, begynte jeg å smålig spør hva faen han tenkte med, og fortelle han hvor skapet skulle stå. Her presterte han å svare meg med "Get your hands off my pomfri". Dette gjorde meg ikke akkuratt blidere, så jeg fortsatte å fortelle han hvor skapet skulle stå, hvorpå han forteller meg at han hverken snakker norsk eller engelsk. Dette tok kaken for min del, og det første jeg gjorde etter jeg kallte han en umoden liten drit, var å gå inn på rommet mitt og slette han som venn fra facebook.
Det gjorde godt med en øl også.
