onsdag 5. oktober 2011

Besøk fra oljebyen!

Jeg har omsider kommet meg hjem igjen til Bergen etter en noe lenger "sommeferie" enn det som var planlagt. Jeg savner jo såklart vennene mine, og var så heldig å få besøk av en av dem, helgen 23-25 September! En kompis skulle til Bergen for å besøke familie, så da satt hun bare på :D

Denne gode venninnen, som var villig til å dele et 9kvm stort rom med meg hele helgen, var Mariann. Riktignok var jeg så snill at jeg ga vekk min egen seng til henne, og sov på gulvet selv, men det gikk nå bra det! Ikke var det særlig klaring mellom sengen og madrassen heller, men det gikk flotters for en helg!

Like før de var fremme i 7 tiden på fredagskvelden (dvs, jeg visste ikke helt hvor de var, men de hadde nettopp kjørt forbi en "krapp sving" og en "forkantet tunnell", og jeg visste når de hadde kjørt av båten, så..), gikk jeg ned til butikken for å handle litt nam-nam til helgen, slik at jeg kunne sitte på opp den himla lange bakken. Da vi ble sluppet av utenfor studenthjemmet (med ørten handleposer fra min mor, med diverse matvarer, cowboysko og vannpipetilbehør), fikk vi inn alt av varer og koffert, og satt i gang med inntak av nam-nam.

Noe av det jeg skulle handle på butikken, var ingredienser til en ostekake med noe nam-nam i (oppskriften finner du her). Etter mye leting i butikken fant jeg ut at de ikke hadde Digestive kjeks, og gikk tilbake til hyllen der de skulle stå, og fant noe som lignet. Jeg var på telefonen med Mariann hele tiden, siden vi ikke visste hvor de var før de var fremme. Jeg kjøpte to bokser med SIBAS havrekjeks, siden de var mindre enn en Digestive pakke.

Når vi derimot var hjemme og skulle pakke ut posene fra min mor, langt under sausene, tacokrydderet og cowboyskoene, vedsiden av vestlandslefsene, der lå en rød velkjent pakke med noen store svarte bokstaver som stavet "Digestive". Har ikke ledd så mye av en pakke kjeks før.


Før vi kunne begynne å lage noe kake, måtte vi jo blande noe oppi koppen.





Mariann som har vært så flink å knuse Digestivekjeks

Sjokolade som står klar til å knuses

Kjeksen blir pulverisert

Sjokolade i mange biter :D

Her blir bunnen trykt på plass!

Osten måtte jo røres litt i og gjøres litt luftigere

Ferdigskvist bunn


Gelantinplater legges i bløt
Etter kaken var ferdig, var det jo på tide å sette seg ned å kose seg med litt drikke med prosenter i!

Noen kjekke glass senere, dro vi til byen sammen med en nabo. Kvelden var vellykket, vi danste og koste oss på Sjøboden, så dro vi hjem.

Dagen etterpå skulle vi stå opp tidlig for å rekke altmulig saker og ting, men det gikk jo ikke som planlagt. Vi sov heller lenge, helt til vi måtte dra. Vi skulle nemlig på Vassendgutanekonsert!

Først måtte vi på h&m en tur å kjøpe en rutete skjorte til Mariann for anledningen, så tok vi bussen videre til Vestkanten for å treffe Christina som også skulle være med på konsert. Siden vi kom litt tidlig, gjorde vi ferdig noen ærend på senteret, og satt oss ned på Dolly Dimples for å spise.

Til vår kjære fornøyelse viste de fotballkamp på storskjerm! Så etter å ha bestilt en kjempegod nachostallerken og en flaske hvitvin, skrudde vi på glane-brillene og fulgte med på kampen (først så vi siste del av en relativt uinteresasant kamp, men så, litt senere, kom det jaggumeg en Manchester United kamp på).

Videre var konserten en stooor suksess, der vi faktisk fikk hilst på gutta etterpå. Dvs vi prøvde å få noen brukendes bilder med dem på, men det viste seg å være litt for vanskelig for han som skulle ta bilde med mobilen min for meg.. Hvor vanskelig er det å trykke på en knapp? Vi traff en hyggelig journalist som intervjuet oss og tok bilder, og publiserte i en (takk-og-lov) lokalavis.

Etter litt om og men med å prøve å finne noen snille sjeler som ville kjøre oss hjem, krøp vi til korset og tok bussen, som igjen tok hundre timer inn til byen. Vi var jo gira på å dra ut på byen, men det passte seg ikke når alt var stengt da vi kom frem.. Så var det et evig mas å fikse taxi hjem fra byen. Jeg husker ikke helt når vi var hjemme, men sent var det.

Søndagen er det ikke stort mer å fortelle om enn at vi hadde planlagt å stå opp tidlig og rekke lepramuseet, men ble heller vekket av sjåføren som ville kjøre hjem. Hehe.

Så nå sitter jeg bare her i mitt lille bøttekott og venter på neste gang jeg får besøk, for koselig var det! :)